Dette er en høring. Du finner gjeldende regelverk her. 

Ombruk av byggevarer

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1. Økonomiske konsekvenser

Byggenæringen er blant de enkeltnæringer som genererer størst andel av det samlede avfallet i Norge. Gjennom livsløpet til bygninger har næringen et betydelig klimagassutslipp (i Norge og i andre land) fra produksjonen av byggevarer, via selve byggeprosjektet og til behandlingen av avfall fra riving av bygningene.

DiBK har fått gjennomført en bred analyse ved Samfunnsøkonomisk analyse AS og NIBIO av de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av å redusere avfallsmengden fra byggebransjen. I analysen gjennomgås tre områder for å redusere avfallet i næringen:

  1. redusere mengden generert avfall (avfallsminimering),
  2. økt ombruk av byggevarer og
  3. økt materialgjenvinning.

Når det gjelder ombruk, er vurderingen at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er mer usikker. Ombrukstiltak synes i dag i stor grad å være lite lønnsomme for utbygger og det er usikkert i hvilken grad reduserte klimagassutslipp og andre eksterne effekter oppveier for de økte kostnadene hos aktørene i byggebransjen. Samtidig vektlegges det at det i dag er store barrierer knyttet til regelverket, ikke minst knyttet til regler for dokumentasjon av kvalitetskravene.

I denne rapporten vurderes den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved ombruk som usikker. DiBK vil imidlertid understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til slike analyser og vil også understreke at det trolig vil kunne være viktige forskjeller i lønnsomhet ved tiltak innen alle de tre hovedområdene.

Med bakgrunn i rapporten og direktoratets egne vurderinger har direktoratet kommet til at det i første omgang er viktig å vurdere tiltak for å redusere barrierer i regelverket for ombruk, jf. nærmere omtale i pkt. 5.

Tiltak som bidrar til å redusere barrierer knyttet til regler om ombruk, vil kunne gi aktørene i byggemarkedet økte insentiver til omsetning av ombrukte byggevarer og dermed medføre økt ombruk av byggevarer hvor dette framstår som lønnsomt for aktørene i byggenæringen. Når kostnadene for aktørene reduseres samtidig som de klima- og miljømessige konsekvenser gjennomgående vil være positive, så peker dette i retning av at slike tiltak vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Det foreslås ikke et krav om at materialer skal ombrukes, men forslaget åpner for en større mulighet til å ta i bruk brukte byggevarer enn tidligere. Dette er altså et valg tiltakshaver kan ta, og ikke noe som pålegges.

Slike tiltak vil imidlertid kunne ha negative konsekvenser for byggkvaliteten. Dette er vektlagt av direktoratet ved vurderingen av de ulike tiltakene, se pkt. 5. Den foreslåtte endringen om å lage et unntak fra kravene til ikke CE-merkede byggevarer vurderes ikke å ha særlige negative effekter for byggkvaliteten. I utgangspunktet innebærer forslaget en overføring av ansvaret for utarbeidelse av produktdokumentasjonen fra omsetningsleddet til den som skal bruke produktet. Denne endringen i regelverket vurderes derfor samlet sett å være samfunnsøkonomisk lønnsom. I denne vurderingen er det i tillegg vektlagt at endringen i forskrift om dokumentasjon av byggevarer kapittel III vil kunne bidra til at det i større grad etableres markedsplasser for ombruk av byggevarer og dermed også indirekte bidra til å øke annen ombruk.