Dette er en høring. Du finner gjeldende regelverk her. 

Ombruk av byggevarer

5. Mulige tiltak

5.3. Berørte aktører

5.3.1. Aktører som blir berørt av forskriftsendringen

Ifølge SSBs avfallsregnskap stod bygge- og anleggssektoren for 26 prosent av den totale mengden generert avfall i Norge i 2019. I 2019 sto riveaktivitet for 41 prosent av de totale avfallsmengdene fra BA-sektoren og andelen har økt gradvis de siste årene. Avfall fra nybygg utgjorde 34 prosent og avfall fra rehabilitering 25 prosent. Ombruk er en hensiktsmessig form for håndtering av flere typer avfall. Det er imidlertid en liten del av byggebransjen som jobber med ombruk i dag.

Det er mange ulike aktører involvert i alle stegene av en byggeprosess. Det kan også ha betydning for muligheten for å implementere tiltak for ombruk. På denne måten kan man sikre at viktig informasjon om byggevaren ikke går tapt i prosessen. Under vil vi nærmere gjennomgå hvordan alternativet som er skissert i pkt. 5.1.3. vil påvirke de ulike relevante aktørene.

5.3.2. Produsenter, importører og distributører av byggevarer

I omsetningskjeden finnes det flere markedsdeltakere. Disse er produsent, produsentens representant, importør og distributør. Markedsaktørene har både felles og ulike forpliktelser, alt etter deres rolle i omsetningskjeden.

Ombruk av byggevarer kan være med på å utfordre markedsposisjonen til de allerede etablerte aktørene på markedet, spesielt produsentene av nye byggevarer. Erfaringer fra byggenæringen viser at det imidlertid i liten grad er et effektivt marked for ombruksvarer i dag. Aktører som ønsker å etablere en markedsplass for ombruk av byggevarer møter altså flere ulike utfordringer i dag, bl.a. manglende tilgang på produkter, kostnader knyttet til lagring av produkter, et ustabilt marked som i stor grad er avhengig av enkeltprosjekter. Den foreslåtte regelverksendringen vil kun påvirke hvilket ansvar disse aktørene tar på seg når de omsetter ombrukte byggevarer. Den foreslåtte endringen vil mest sannsynlig gjøre det enklere for disse aktørene.

5.3.3. Tiltakshaver, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende

Med tiltakshaver menes primært eier av eiendommen eller tiltaket - den som vil oppføre eller utføre et tiltak (utvikleren eller byggherren). For ombruk av byggevarer er tiltakshaver en viktig aktør på ulike måter. I flere av byggeprosjektene der man ønsker å bruke ombrukte produkter, kommer initiativet fra tiltakshaver.

Tilgang på ombrukte byggevarer er i stor grad avhengig av at byggherrer velger demontering av bygget fremfor riving. Uten et volum av prosjekter der byggherre velger demontering over riving, vil det fortsatt være usikker materialtilgang for den som skal bygge og for den som vurderer å bli leverandør av brukte byggevarer i stor skala.

Den foreslåtte regelverksendringen vil sånn sett være en lettelse for byggherrer som velger demontering for å gi bort eller selge byggevarene. Disse aktørene vil derfor i mindre grad møte på dokumentasjonskrav for byggevarene som de velger å gi bort eller selge. Ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen for produktet legges istedenfor på den som skal bruke den ombrukte byggevaren i sitt prosjekt, jf. TEK § 3-1.

Ombruk krever andre fokusområder i prosjekteringsfasen og i forbindelse med utførelsen. I prosjekteringsfase må man inkludere en material-/komponentsøksaktivitet. Videre vil det også være behov for aktiv ombruksprosjektering som går parallelt med detaljprosjektering og byggefase. Den foreslåtte endringen vil ikke bidra til redusert kostnadsbruk forbundet med logistikk, prosjektering og transport av produktene. Den foreslåtte endringen kan imidlertid tenkes å indirekte påvirke tilgangen til ombrukte produkter.

Hvis tiltakshaver, ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende velger ombrukte byggevarer i sitt prosjekt, vil de måtte påse at produktet har forsvarlige egenskaper som bidrar til at byggverk oppfyller de byggtekniske kravene og at egenskapene til byggevarene er dokumentert, jf. TEK § 3-1. Ved at omsetningsleddene for ombrukte produkter får mindre ansvar for å utarbeide dokumentasjon av byggevaren, så vil dette ansvaret i større grad flyttes over til den som skal bruke produktet i et konkret prosjekt. Endringen vil sånn sett kunne medføre økte kostnader knyttet til testing og vurdering av produktet for disse aktørene. Denne løsningen kan på en annen side innebære en forenkling ettersom man da kun trenger dokumentasjon for egenskaper som er relevante i det konkrete byggeprosjektet.

I visse prosjekter kan det tenkes at man finner den opprinnelige dokumentasjonen til produktet. Dette kan i så fall være til god hjelp for det ansvarlige foretaket, men det ansvarlige foretaket må uansett gjøre en vurdering av om produktet har endrede egenskaper og må ha ny dokumentasjon. Ofte har produktene som skal ombrukes endrede egenskaper og dette innebærer at et ansvarlig foretak som ønsker å ombruke et produkt, må påse at produktet har forsvarlige egenskaper. Det juridiske ansvaret for kvaliteten på produktet flyttes altså fra produsenten til det ansvarlige foretaket.

Endringen vil imidlertid muligens gi aktører som ønsker å bruke brukte byggevarer bedre tilgang på materialer.

5.3.4. Brukerne av byggverket

Den foreslåtte regelverksendringen vil ikke påvirke brukerne av byggverket direkte. Minimumskravene til oppføring av byggverk i henhold til byggteknisk forskrift opprettholdes. Konsekvensene for kostnadene for brukerne av byggverk som har ombrukte produkter vil kunne variere. For noen prosjekter vil det kunne gi billigere produkter som vil kunne gi lavere samlede kostnader. For noen prosjekter vil konsekvensene være mer usikre. I og med at man har lite erfaring med ombruk av byggevarer i byggeprosjekter, så er det også uklart hvordan dette vil påvirke vedlikeholdskostnadene for bygget.