Dette er en høring. Du finner gjeldende regelverk her. 

Ombruk av byggevarer

3. Dagens krav til omsetning av ombrukte byggevarer

3.2. Dagens krav til produktdokumentasjon for omsetning av byggevarer (DOK)

Forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) stiller krav omsetning av byggevarer. Kravene til omsetning av byggevarer kan deles inn i to kategorier: 

  • krav til CE-merkede byggevarer og
  • krav til ikke CE-merkede byggevarer

Forskriften slik den er utformet i dag, omtaler ikke ombruk av byggevarer. Ettersom reglene i dag ikke er spesielt innrettet mot ombruk, innebærer dette at distributører av ombrukte byggevarer kan måtte forholde seg til omfattende krav til dokumentasjon.

 

3.2.1. CE-merking av ombrukte byggevarer

Forskriften kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011) i norsk rett. Byggevareforordningen inneholder krav om, og regler for, CE-merking av byggevarer. CE-merking gjelder for de byggevarer hvor det finnes en harmonisert standard eller hvor produsenten har valgt å få utført en europeisk teknisk bedømmelse av produktet. 

De harmoniserte standardene er som regel rettet mot fremstilling og produksjon av nye byggevarer. Dette skaper ofte problemer for de ombrukte produktene. For de aller fleste byggevaretyper vil standarden ikke ta høyde for ombruk av produktet. Når standarden ikke tar høyde for at ombrukte produkter har helt andre behov for vurdering og testing enn nye produkter, så kan det som hovedregel heller ikke stilles krav om å bruke den harmoniserte standarden eller andre tekniske spesifikasjoner for byggevarer som skal ombrukes. 

Utgangspunktet er at ombrukte byggevarer «plassert på markedet» før 1. januar 2014, ikke trenger CE-merking og ytelseserklæring. Det finnes imidlertid tilfeller hvor ombrukte byggevarer likevel må CE-merkes og utarbeide en ytelseserklæring. Et slikt tilfelle er der den som omsetter produktet, har valgt å få utført en europeisk teknisk bedømmelse av produktet (EAD). Et annet slikt tilfelle er der en aktør velger å importere en ombrukt byggevare fra et land utenfor EU/EØS-området. Det er imidlertid et fåtall av ombrukte byggevarer som CE-merkes i dag. Dette skyldes at det finnes svært få harmoniserte tekniske spesifikasjoner som kan benyttes for å CE-merke slike produkter. 

Kravene til CE-merking av byggevarer er obligatoriske og felles for EU/EØS-området. Det er derfor ingen mulighet for Norge å ensidig endre disse kravene slik de står i dag. I svært sjeldne tilfeller stiller altså byggevareforordningen krav til CE-merking av ombrukte produkter, og dette er altså ikke noe man kan gi unntak for etter norsk forskrift. 

Det har vært en diskusjon på europeisk nivå om ombruk av byggevarer etter byggevareforordningen. EU-kommisjonen har satt i gang en prosess for å vurdere nærmere hvordan byggevarer skal reguleres fremover. Ombruk er et av spørsmålene som diskuteres i denne forbindelse og er et område hvor Kommisjonen vil vurdere endringer i regelverket. Byggevareforordningen er også nevnt som et av områdene for noen av Kommisjonens viktige politiske prosjekter, hhv. Green Deal og Circular Economy Action Plan. 

3.2.2. Krav til ikke CE-merkede byggevarer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer kapittel III inneholder krav om dokumentasjon også for byggevarer som ikke er CE-merket, det vil si i tilfeller hvor det ikke finnes en harmonisert standard eller produsenten ikke har valgt å få utført en europeisk teknisk bedømmelse. 

I Norge har man valgt å stille krav om produktdokumentasjon ved omsetning, uavhengig av om produktene er CE-merkede eller ikke CE-merkede, jf. forskrift om dokumentasjon av byggevarer. Dette innebærer at alle byggevarer skal ha dokumenterte egenskaper når de omsettes, også ombrukte byggevarer.

Kravene til ikke CE-merkede produkter er lagt tett opp til kravene til CE-merkede produkter. Formålet med dette er å sikre mest mulig like konkurransevilkår. Det er ikke krav om at slike produkter skal ha CE-merke og ytelseserklæring, men det er krav om at produktene skal ha produktdokumentasjon av vesentlige egenskaper. Kravene til innholdet i denne dokumentasjonen er svært likt som kravene til innholdet i ytelseserklæringen. 

De aller fleste harmoniserte standardene er utarbeidet med tanke på produksjon av nye produkter og passer derfor ikke på ombrukte produkter. Det er derfor sjelden mulig å bruke en harmonisert standard til å CE-merke et ombrukt produkt. De aller fleste ombrukte produkter vil derfor istedenfor være omfattet av kravene til ikke CE-merkede byggevarer. Dette er spesielt aktuelt for ombrukte byggevarer hvor de vesentlige egenskapene er endret.

De vesentlige egenskapene til en ikke CE-merket byggevare skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. En slik spesifikasjon kan være:

  • en nasjonal standard (både norske standarder og standarder fra andre EØS-land),
  • en teknisk godkjenning fra et tredjepartsorgan, eller
  • produsentens egne tekniske spesifikasjoner.

Det er altså nokså åpent hva som kan være en slik teknisk spesifikasjon. For ombrukte produkter kan en slik teknisk spesifikasjon være noe som utarbeides i det konkrete prosjektet eller en nasjonal standard eller spesifikasjon som er utviklet av Standard Norge. Det er til nå utarbeidet få testmetoder for å vurdere og kontrollere produkter som brukes på nytt.

Aktører som omsetter ombrukte produkter og har et produsentansvar, må følge kravene til testing av produktet, jf. forskrift om dokumentasjon av byggevarer § 12. I de aller fleste tilfeller med ombrukte byggevarer er det uklart hvilket testsystem som skal gjelde for den ombrukte byggevaren. Systemene for testing av nye produkter er heller ikke tilpasset ombrukte produkter. Systemene som er fastsatt for nye produkter er fastsatt av hensyn til risikoen for at feil oppstår ved produksjon av byggevaren. I tillegg er det mange andre faktorer som kan være viktigere for vurderingen om ombrukte byggevarer skal testes, f.eks. byggevarens historikk i bruk og nåværende tilstand og om byggevaren kan inneholde helse‐ og miljøfarlige stoffer. 

Kravene til ikke CE-merkede byggevarer er altså i mindre grad tilpasset omsetning av brukte produkter. Dette medfører at distributører av ombrukte byggevarer får omfattende og til tider uhensiktsmessige krav til utarbeidelse av produktdokumentasjon.

3.2.3. Prinsippet om gjensidig godkjenning 

I forskrift om dokumentasjon av byggevarer § 14 fastsettes prinsippet om gjensidig godkjenning. Det vil si at en vare som er lovlig omsatt i én EØS-stat, skal som hovedregel kunne omsettes i en annen EØS-stat, selv om den ikke oppfyller eventuelle tekniske krav (utforming, størrelse, vekt, sammensetning, merking, innpakning mv.) som gjelder der. 

Det er i dag lite import av ombrukte byggevarer. Dette skyldes bl.a. at import og transport over lange strekninger er upraktisk, kan medføre økte kostnader og kan påvirke klimaregnskapet på en negativ måte. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der man importerer ombrukte produkter fra Sverige eller Danmark. I slike tilfeller kan prinsippet også være relevant for ombrukte byggevarer. 

Prinsippet om gjensidig godkjenning av byggevarer i § 14 er imidlertid ikke særegent prinsipp for byggevareområdet. Prinsippet gjelder for alle vareområder hvor det ikke stilles harmoniserte EØS-krav. Prinsippet er også nedfelt i EØS-vareloven som bl.a. gjennomfører forordning (EF) nr. 764/2008. Denne forordningen har innført prosedyrer med formål å sikre at varer kan omsettes i tråd med prinsippet om gjensidig godkjenning og skulle sikre at det kun er når det foreligger legitime grunner at omsetningen av en vare kan begrenses. Denne forordningen vil snart erstattes av forordning (EU) nr. 2019/515 som søker å gjøre dette prinsippet enda tydeligere.